#6

25.06.2015
23:44

Vi trenger hverandre. Hvert sekund. Hvert minutt. Hver dag. Vi snakker ikke om flelser, for det er vanskelig. Vi gjemmer det inni oss, som gjr at vi ikke pner oss.

I dine armer, fler jeg meg trygg. Fler meg hjelpels. Liten skapning, som trenger denne flelsen. Den flelsen du viser meg. Ikke la meg g. G i ensomhet. Det er Deg. Verden min. Lykken min. Bekymringsls smil. Oppfylt drm. Strste nske, drm. Det er Deg. Mitt alt.

Du holder meg her. Du tar meg opp til himmelen. Du drar meg ned. Du er alt. Bare Deg jeg kjenner utenat. Bare Deg jeg kan. Bare med Deg og om deg klarer jeg drmme. Hrer blod av ditt hjerte, jeg puster i rytmen av hjertet ditt, jeg savner bare ditt hjerte, men jeg har bare ett liv. Ett liv, men flere ddsfall. Dde idag. Dde igr. Jeg dr i morgen og om ei uke. Jeg skal d hver dag i kjrlighets navn.


#5

05.01.2013
14:31

Jeg svever til hyder av sine egne flelser. Til ende. I tomrommet. Til det ukjente. Jeg str p stupet, der jeg gir fra min skjebne. Jeg fler skam p ryggen og p kinnene noe vt. Plutselig alt mister sin mening. Uten styrke og utsikter til g barbent gjennom havet av mine egne nsker. Jeg leter etter lykke. Fred. Et yeblikk som vil berolige min smerte. Jeg faller ned. Trer vasker ansiktet mitt. Jeg er en feiging. Feiging som er redd for fremtiden. Jeg har ingenting. Jeg er alene. Jeg har ingen flelser. Jeg kjenner at jeg har ikke drmmer mer. Jeg trenger forst. En hjelpende hnd som griper meg og vil g med meg gjennom resten av livet. Samme hvor. Hvor som helst. Jeg vil endelig finne mitt sted. Min plass, med lidenskap. Min eden full av lykke og kjrlighet. Deg. Hendene dine. Leppene dine. ynene dine. Jeg vil at alt dette skal vre mitt. For all kostnader. Uansett, om det ville komme med en blge av smerte. Jeg er ikke redd, selv om hvert sekund av ensomheten delegger meg. Jeg kan overleve det meste. Sinne, sjalusi og hat. Men vennligst, ikke mat meg med likegyldighet. Ikke n, n som jeg trenger hjelp. Med den vitenskapen at du er og du har ikke glemt. Det er galskap inni meg - galskap av flelser. Den har ikke dd, selv etter at du dro. Skjnner du? Jeg kan fle avsky av min egen dumhet. Din likegyldighet spiser opp rester av samvittigheten min. Forlatte plasser mister det som var fint med dem, og sret hjerter dr. Jeg skjelver. Stillheten dreper meg. Ikke la meg miste meg, og ikke la meg miste mitt hp. Gi meg kjrlighet eller dritt i meg. Bls vekk denne usikkerheten, slik at jeg kan drepe for alltid smerten og skammen. Kom tilbake eller dra og la meg glemme at du var...

tusentakk til alle dere som leser bloggen min og kommentere - setter veldig stor pris p det! xoxo!

#4

21.12.2012
12:32

Det er bare kjrlighet, men det gjr s vondt. P et sret hjerte heller de masse salt. Alle fargene har blitt grtt. Du tror, du snker, du drmmer, du elsker, du savner, du grter..

Denne triste historien begynner lykkelig. Han ga henne et signal, klemte henne p stranden. Han s p henne og slik s hun i hans drmmer. Romanen fortsetter, den var s vakkert. Ingen noensinne ga henne en s stor varme. Hun var forelsket, mens de sov hvisket han i ret hennes "Jeg elsker deg" etter det klemte han henne. Men en natt, da hun fortalte ham det samme, gjorde han en klok ansikt og hjertet hans begynte dunke/sl raskere. Han var den beste for henne, han koste med henne, kysset henne. Han lagte frokost for henne, han angret ikke p et enste yeblikk. Han var en slags sjalu-gutt. Nr hun snakte med andre gutter, trodde han at hjerte hans blir knust snart. Han stolte p henne s mye, mens han viste at det var idiotisk. Som alle gjorde hun feil, noe som hun angret p. Etter et stund, forlat han henne. Hun grt og angret p alt, hun elsket han s mye. Han var heller ikke en engel, for han sret henne. Hun visste ikke, hva har hun gjort galt. Hvorfor forlat han henne. Etter noen dager, begynte de snakke igjen. Hun var glad igjen. Hun fortalte han direkte, at hun kunne gjr absolutt alt for han. Hun flte noe spesielt for han, men plutselig alt ble brutt. Hun vet fortsatt ikke hva som gjekk galt.. Hun vet bare en ting - at det sret henne masse. Hun trodde at det ville vre bra, hun visste godt at han elsket henne. Senere sa han, at han har ikke flelser for henne lenger. Hun fortsatt levde med et hp, at alt blir snudd tilbake. Etter at hun ble sret, nsket hun ikke noen andre. Ingen kunne ta plassen hans. Hun brente sakte som briketter p grillen. Nr hun satt med vennene sine, tenkte hun hva er det han gjr i det yeblikket. Hun nsker ikke gjre de samme feilene som hun gjorde fr. Hun hadde fortsatt hp, at alt blir enklere. Om kvelden satt hun helt alene, og trene rant. Og nr hun s p bildene hans, mistet hun blodet i rene sine. Hun nsker bare n ting, at han skal si helt rlig "om han vil bli hennes igjen, eller om han vil vre alene". P slutten av romanen vil jeg legge en viktig ting til - At uansett hva s er du den aller viktigste... Jeg elsker deg.

"Just because we don't talk, doesn't mean I don't think about you.

I'm just trying to distance myself because I know I can't have you."

http://www.youtube.com/watch?v=8qAszNJ-yWI

#3

19.12.2012
15:39

Flere r har gtt. Det var vist ikke vr tid. Mye har endret seg. Alt er over. Og n? N kjempe jeg for glemme. ikke ha lenger minner. Du har valgt banen. Komme aldri hjelpe deg mer. Ikke si noe mer, la meg leve i fred. Jeg nsker ikke lide igjen. Trenger ikke mer ord. Ord som srer. Bare g n. Stikk en plass langt vekke. Jeg er ikke her og jeg vil ikke vre her mer. Jeg drev bort fra deg. Tiden ble bortkastet. Jeg nsker ikke lide og se at du er med henne, og at du tar p henne. Jeg vil ikke hre mer av lgner fra deg. Du har drept den kjrligheten, du har drept oss. S please, g vekk. G hvor som helst. Det er ingen sjanse for oss, vi fins ikke lenger. N er du langt borte. Du kommer ikke ta tid tilbake. Du er p bunnen, og du har mistet alt. Jeg sa "goodbye" og du vil aldri f meg igjen. Jeg er ferdig med dette. Jeg nsker ikke flere skader.

"These battle scars, don't look like they're fading.

Don't look like they're ever going away.

They ain't never gonna change.

These battle."

#2

10.12.2012
15:47

Hver av oss er bare en del av den endelse puslespillet som alle vi kaller "liv". Alt fra toppen ble avskrevet for deleggelser. En dag, tror du, at edelig lever du lykkelig og at du fant den manglende brikken, mens den andre brikken mister du, og igjen vet du ikke hvem du er. I mellomtiden, tenker du, at du ville vre i stand til gi alt fra deg for redde det, som la deg eksistere i denne verden. Dessverre... alt dette er for ingenting, og du begynner f masse trer igjen, du mister hpet, og du slutter eksistere. S plutselig kommer det noen som prver vise deg, at han er den delen som du leter etter. Men dette er ikke sant, ikke narre deg selv. Jeg nsker, dra en dag fra de moralske bekymringer og kunne vre i stand til si at jeg fortjener lykke og at det er DEGsom er min manglende brikken. Men jeg kan ikke. Jeg kan ikke, fordi lykke er ikke noe mer enn en kortvarig forelskelse, helt likt som kjrlighet, som er ikke et kjrlighet, men bare lidenskapelig vennskap. Alt dette er bare fantasifosteret vrt. Man mener at det trengs bare et liten skritt for falle for noen, for vre lykkelig og fle aldri igjen hva ensomhet til det ytterste er. Men etter et liten stund, innser du at dette skrittet er et sritt mot selvdeleggelse. Alt blir tapt, og du kommer til den konklusjon at livet er ikke for deg. Du lever for bli srt, for f/fle smaken av bitterhet, lgner, svik, og troen p at dden kan vre vakker. Kanskje alt dette skjer for at du skal tro/skjnne at det er ikke ditt sted, ikke din plass. Kanskje den troen er der for at du skal vite, at du kan vre lykkelig hvor som helst. Til og med, noen ganger er ensomhet som frihet.

Jeg vet ikke... jeg tror, at jeg er bare en feiging, for jeg er redd for mte sannheten. Jeg er redd for, at hvis jeg gjr det, s vil forsvinne all hp, som tillater meg fortsette tro blindt p at en dag, til tross for alle disse tilbakeslagene, vil jeg trygt si at det livet som jeg levde, var kun mitt valg. At jeg var den jeg ville vre, og ikke den som jeg egentlig skulle ver. Jeg er redd for, at jeg ventet hele livet mitt, for finne ut at du egentlig eksisterer ikke. Du kan sre meg med rlighet, men ikke la meg vre lykkelig med lyve til meg, fordi jeg... fordi jeg nsker ver en del av framtiden din, og ikke et liten del ab historien ditt. S vennligst... elsk meg - elsk, uansett hva det ordet betyr, eller bare forsvinn og la meg glemme om deg, om alt som var bundet med deg.



http://www.youtube.com/watch?v=6dyeFalOjw0 - elsker den sangen!

- tusentakk for alle kommenterene jeg fikk sist! setter stor pris p det!

#1

04.12.2012
17:24

Dagen er over. Dagen med masse tanker som er bundet med han. Dag der hun savnet han noe jvlig. Noen ganger var han alt for hun, noen ganger var han bare som en venn/kompis og noen ganger bare en fremmede, som var svrt nr for henne. Hun elsket hate han og hun hatet elske han. Hun likte klemme han og da ville hun stjele ett eller to kyss. Hun likte se i de store, bl som himmelen uten skyer ynene hans og hun elsket se at han liker hun. Fr hun sovnet, hun tenkte at han elsker hun og hun vknet med et stort smil og hans navn p leppene. Han gjorde slik at hun begynte fle seg lykkelig og ndvendig. P grunn av han, nsket hun leve, hun ville smile hele tid, vkne tidlig og st foran speile i noen timer, ta vare p seg selv og de andre. Hun ville bare leve.. Leve for han og selv om hun klarte ikke kjempe for det hun elsker, hun gjorde alt for at det yeblikket skulle aldri ta slutt. Noen ganger s hun at time etter time begynte hun hate han, at minutt etter minutt hun savnet han mer, og sekund etter sekund hun elsket han mer og mer.

Men likevel, var det noe som fungerte ikke og flelsene forsvant etter hvert. Hun sprte seg hver dag hvordan det er nr noen blir sret, men hun var ikke klar over at svaret p dette sprsmlet vil bli en realitet for henne. Virkeligheten som gjr s vondt.. etter ha mistet han, mistet hun alt hun hadde. Alt ble grtt for henne og ingen solstrle ga hun glede. Hun ble ikke fascinert av det kjlige vindet som treffet henne p kinnet.. Alle minnene var borte. Ingen flelser, ingenting har frt til at hun nsket leve lenger.

Hun visste at et knust hjerte endrer ikke noe bortsett fra at alt som betydde fr, mistet sin betydning.. Hun kunne ikke forst hvor vanskelig er det savne noe som du egentlig aldri har hatt.. minnene, fantasi, berrer, framtid, steder, samtaler, ingen snvlse netter - hun eiget det aldri, s hvorfor gjorde det s jvla vondt? Hvorfor kan hun ikke glemme det som ikke var ment for hun? Hun mistet sin tillit, og hun er s sure p alt p grunn av en person. Det eneste som var viktig, var han, for han var hele livet hennes. Og hvis hun tenker en gang at ny kjrlighet er medisin for et knust hjerte, vil hun sette seg ned og minne seg selv p at hun vet allerede hva er smerte..





zxcvb 18, Sandnes
I don't care if you're black, white, straight, bisexual, gay, lesbian, short, tall, fat, skinny, rich or poor. If you're nice to me, I'll be nice to you. Simple as that.

Bla i bloggen

Sk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

Lenker

hits